#Ikkebliforvestlig

For mange minoritetsjenter i Norden finnes det i praksis ingen myndighetsalder. Og det finner vi oss gladelig i.

Av Kadra Yusuf

8. mars, på selve kvinnedagen, vil statsminister Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) legge frem en handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og sosial kontroll. Det skjer knapt 20 år etter at den første i sitt slag ble lagt frem, noe som den gang var unikt i internasjonal sammenheng. På dette området har Norge virkelig vært et foregangsland. Til sammenligning kom den første svenske handlingsplanen av sitt slag først i 2009.

Siden 1998 har norske myndigheter i første rekke vedtatt lover, bevilget penger og satset på holdningsskapende arbeid. Flere tvangsekteskap har blitt annullert. Man har flyttet og beskyttet mange unge som er på flukt fra sin nærmeste familie fordi de står i fare for å bli giftet bort eller omskåret. De har fått en ny identitet på hemmelig adresse.

Man har kjørt i gang iherdige informasjonskampanjer for å motvirke de verste utslagene av æreskulturen, og politikerne har bevilget store pengebeløp. Slik har man kunnet profesjonalisere apparatet som skal hjelpe unge mennesker som rømmer fra ekstrem sosial kontroll. Krisesentrene, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og andre aktører på området legger ned en kjempeinnsats.

Oktober 2016 meldte Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og omskjæring fra om en urovekkende stor økning i antallet henvendelser fra unge mennesker som trenger hjelp. I slutten av oktober hadde teamet blitt kontaktet i 500 enkeltsaker mot 399 i 2015.

Med andre ord, det formelle og det praktiske er i stor grad på plass i Norge, og det skjer veldig mye bra når det gjelder symptombehandling. Men samtidig opplever vi åpenbart lite effektiv forebygging, for fremdeles øker tallet på unge mennesker som rapporterer at de utsettes for æresrelatert vold og tvang. Noe av veksten skyldes sikkert at hjelpetilbudet gjøres stadig bedre kjent, men det er neppe hele forklaringen.

Oktober 2016 meldte Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og omskjæring fra om en urovekkende stor økning i antallet henvendelser fra unge mennesker som trenger hjelp. I slutten av oktober hadde teamet blitt kontaktet i 500 enkeltsaker mot 399 i 2015. Det er en økning på over 25%. De fleste sakene omhandlet tvangsekteskap, trusler og vold, og det har også kommet stadig flere henvendelser fra barn og unge som har opplevd å bli forlatt i utlandet. Så hvor langt har vi egentlig kommet de siste par tiårene?

Lyst til å lese mer?

Logg inn Bli medlem
Kadra
Kadra Yusuf
kadra.yusuf@gmail.com


Les mer: Norge, Perspektiv, Politikk, Sverige
Fem punkter som förklarar känslan av att allt i Sverige är åt helvete.

Fem punkter som förklarar känslan av att allt Sverige är åt helvete.

Close